Litt om hvalfangerkost

De fleste som har hvalfangere i familien har vel ofte hørt lovord om kosten på hvalfangst. Mange spiste langt bedre til sjøs enn man hadde råd og mulighet til hjemme. Det er knyttet gode minner til måltidene om bord.

Av Dag Ingemar Børresen

LITT OM HVALFANGERKOST
Kostholdet på hvalfangst være nokså variabelt. De siste tilfeller av mangelsykdommen beriberi om bord på norske skip ble faktisk påvist i hvalfangstflåten på slutten av 1930-tallet. Beriberi var forårsaket av B-vitaminmangel og avløste i sin tid skjørbuk som den vanligste mangelsykdommen til sjøs. Under de verste utbruddene på 1920-tallet ble mange hvalfangere syke og flere døde. Også fordøyelsesplager var et stort problem.

BildeI 1930 nedsatte Hvalfangerforeningen i Sandefjord en komité for å undersøke om det kraftige kostholdet om bord førte til fordøyelsessykdommer. Konklusjonen var at hvalfangerne spiste for mye kjøtt og fisk, og for lite frisk frukt og grønnsaker. Variasjon i kosten, moderne konserveringsmetoder, hermetikk og kjølerom skulle sikre hensiktsmessig ernæring i framtiden.

I Sandefjordmuseenes intervjumateriale forteller flere hvalfangere at andre verdenskrig utgjorde et markant skille med hensyn til kosten. Før krigen var maten ensformig. Det var lite pålegg – og spesielt ost var mangelvare. Under krigen ble mange eldre hvalkokerier senket. Da flåten skulle gjenreises i fredstid førte dette til store forbedringer med hensyn til bekvemmeligheter og fasiliteter for mannskapene. Ny teknologi hevet levestandarden om bord på kokeriene. Forbedringene i kostholdet skyldes tekniske framskritt, og da særlig kjøle og fryserommene, men også rederienes styrkede økonomi.

Et eksempel på et moderne hvalkokeri var «Thorshøvdi». Fartøyet ble sjøsatt i april 1948 for hvalfangstselskapet A/S Odd fra Sandefjord. Besetningen og kokeriarbeiderne utgjorde omkring 260 mann.

«Thorshøvdi» hadde tomannslugarer for besetningen og firemannslugarer for kokeriarbeiderne. Skipet var utstyrt med store vaskerom og bad for mannskapene. Messene vor hvalfangerne spiste var oppdelt. Det var egne messer for fyrbøtere og matroser, håndverkere, underoffiserer, byssepersonale, hvalbåtoffiserer, hvalbåtmannskaper, samt egne messer for kokeriets arbeidere. Messene hadde installert elektriske kjøleskap.

Byssa (skipets kjøkken) var på omkring 100 kvadratmeter og besto blant annet av bakeri med eltemaskiner og elektrisk bakerovn, slakterom med pølsemakeri og eget rom for oppbevaring og skrelling av poteter. Man hadde dampkokegryter, grønnsakskoker og kjøkkenmaskiner. To store elektriske vaskemaskiner for skaffetøy kom i tillegg. Proviantrommene var plassert på dekkene under byssa – en elektrisk heis fraktet provianten opp fra lagerrommene. Skipet var utstyrt med store fryse og kjølerom, oppdelt i egne rom for fisk, kjøtt, melkeprodukter og grønnsaker.

For den som vil vite litt mer om skipskost generelt og kanskje ønsker å tilberede tradisjonsrike retter på eget kjøkken, anbefales den interessante og nyttige boken Skipskost – fra hverdagskost til festmat (Frydenlund/Andersen). Her finner du autentiske og delikate oppskrifter på blant annet utallige silderetter, bacalao, saltkjøtt og erter, stormsuppe og mye annet. Boken er rikt illustrert, velegnet som gave og kan kjøpes i Hvalfangsmuseets butikk. Boken fås også med engelsk tekst

Forrige artikkelHvor kan disse bildene være fra ! Neste artikkelKom og møt Trutmunnet Havhjertekryper - Hvalfangstmuseets nye art