Kirken i Grytviken

Kirken i Grytviken ble etablert av landstasjonens bestyrer C.A. Larsen i en tid da uro på arbeidsplassen ikke var uvanlig. Det blir iblant hevdet at hvalfangerne krevde overtid for å gå til messe der. Uansett hvilke underliggende motiver ledelsen kan ha hatt for å reise kirken, er den i dag et av de mest markante norske kulturminnene i Antarktis.

Våren 1994 henvendte George Carey, erkebiskop av Canterbury seg til biskop Sigurd Osberg og ba om hjelp til istandsetting og vedlikehold av kirken i Grytviken. I september samme år ble «Øya og Kjærka-seminaret» gjennomført på hotell Atlantic, og 1. februar 1997 ble foreningen Øyas Venner stiftet, bl.a. for å hjelpe med å bevare kirken og gravplassene på Øya. Kronerulling, dugnad og lobbyvirksomhet mot private og offentlige instanser gjorde det mulig å restaurere den gamle kirken som dermed kunne gjeninnvies 16. januar 1999. Sammen med South Georgia Museum i den gamle bestyrerboligen utgjør kirken i dag et aktuelt reisemål for en rekke turister i Antarktis. Med sin verdighet fremstår den som et samlende element for de mange etterkommerne etter de 250 som ligger begravd på Øya.

Det lille samfunnet som ble etablert i Grytviken 1904 utviklet seg raskt til å bli en viktig arbeidsplass for så vel vestfoldinger som utlendinger. På en slik utpost var imidlertid de sosiale forholdene utfordrende. Ved flere anledninger traff bestyrer C.A. Larsen den kjente sjømannspresten Ivar Welle både i Buenos Aires og på Øya. Welle kan ha inspirert Larsen til i 1911 å avertere etter prest til stasjonen. Pastor Kristen Løken fikk jobben. I dette røffe samfunnet er det ikke usannsynlig at en prest ville savne nettopp den symbolverdi et kirkebygg representerer. I april 1913 ble planer om kirke lagt fram for menigheten, innsamling ble iverksatt, og innen året var omme sto bygget ferdig

Forrige artikkelHvalfangsten på Syd Georgia Neste artikkelVidere planer for By og Sjøfartsmuseet