«Hvalongær» og dukker fra Las Palmas

Georg og Alexandra Næss Christensen i Sjuvenga. Georg var på hvalfangst i alle sesongene fra 1928-1968, avbrutt av fem år som krigsseiler i Nortraship og en vinter som fisker på Natholmen. Paret hadde fire døtre som var voksne da bildet ble tatt. Foto: Dag I. Børresen.

Georg og Alexandra Næss Christensen i Sjuvenga. Georg var på hvalfangst i alle sesongene fra 1928-1968, avbrutt av fem år som krigsseiler i Nortraship og en vinter som fisker på Natholmen. Paret hadde fire døtre som var voksne da bildet ble tatt. Foto: Dag I. Børresen.

Av Dag Ingemar Børresen

Hvalfangstmuseet planlegger ombygging av utstillingene. Et tema i den nye utstillingen blir hvalfangernes familieliv. Vi ønsker å fortelle besøkende om hvordan familielivet i Vestfold ble preget av at så mange menn var borte store deler av året. Hvordan formet det kvinnenes rolle i samfunnet, og hvordan var det egentlig å vokse opp med en far som var hvalfanger eller sjømann?

Hvalflåtens hjemkomst på våren var forbundet med lengsel, spenning og forventninger både fra store og små. Ikke minst var det nok mange forventningsfulle «hvalongær», som håpet på gaver fra det store utland. Gjenstander og fotografier knyttet til familielivet har Hvalfangstmuseet lite av i samlingene, og vi er svært takknemlige for å bli kontaktet av folk som ønsker å donere materiale til museet eller dele egne erfaringer. Hvalfangstmuseet mangler også i stor grad gjenstander hvalfangerne og sjøfolkene kjøpte i bunkringshavnene og tok med seg hjem til familien.

I februar 2014 ble museet kontaktet av to kvinner som ga en flott Las Palmas dukke i gave til museet sammen med et par morsomme fotografier. For 10 år siden hadde ikke museet slike dukker i samlingen, men etter en etterlysning i Sandefjords Blad i 2003 har det blitt gitt flere dukker til museet fra publikum. En av de fineste, og kanskje mest sjeldne, ligger helt urørt i originalemballasjen – den ble i sin tid gjemt bort på loftet og glemt, for fin og skjør til at foreldrene hadde råd til å la datteren leke med den. I dag er det flere Las Palmas-dukker utstilt i Hvalfangstmuseets «Førstereis»-utstilling.

Etterkrigsårenes Norge var preget av vareknapphet og rasjonering. Leketøy var omfattet av rasjoneringsordningene etter krigen, og plastikkleker ble ikke tillatt å innføre for salg før i 1963. Las Palmas-dukkene er et godt eksempel på en ettertraktet gave hvalfangerne tok med seg hjem til barna. Fra havner i utlandet kom også bananer, «PK» og Spearmint-tyggegummi og ikke minst hermetisk frukt fra «Syd Afrika». I årene etter krigen kjøpte for øvrig mange hvalfangere seg dresser, armbåndsur og kjoler til kona i Cape Town eller Durban.

På Las Palmas kom av og til handelsmennene om bord i hvalbåtene og falbød varene. Foto: Oddbjørn Huseby/ Hvalfangstmuseets arkiv.

På Las Palmas kom av og til handelsmennene om bord i hvalbåtene og falbød varene. Foto: Oddbjørn Huseby/ Hvalfangstmuseets arkiv.

Las Palmas på Kanariøyene var ofte bunkringshavn for hvalbåtene på veien nordover mot Europa. Las Palmas-dukkene fantes i flere ulike størrelser med en rekke forskjellige hårfarger og kjolevarianter. Dukkene var laget av skjør celluloid, som lett slo sprekker hvis den fikk litt hard medfart. Dukkene var ofte utstyrt med bevegelige ben og kunne «gå». De svingte hodet fra side til side i takt med hvert steg, samtidig som de sa «ma-ma». I tillegg til dukkene var også fargerike håndbroderte duker og servietter fra Kanariøyene populære gaver ved hjemkomsten.

Den dårlige holdbarheten er vel trolig grunnen til at få Las Palmas-dukker har overlevd fram til i dag. Det er nok allikevel mange i Sandefjord som fortsatt husker både dukkene og andre typiske gaver og varer hvalfangerne brakte med seg hjem til familien fra utlandet.

 

«Hvalongær» med Las Palmas-dukker i Strandgt. 9. Bildet er tatt i desember 1950. F.v. tre år gamle Kari Rønning og søsteren Aase på snart to år.  Dukkene var gaver fra faren, stuert Erling Anker Rønning. Dukken til venstre ble gitt i gave til Hvalfangstmuseet av Aase Rønning Kolstad i år. Foto: Hvalfangstmuseets arkiv.

«Hvalongær» med Las Palmas-dukker i Strandgt. 9. Bildet er tatt i desember 1950. F.v. tre år gamle Kari Rønning og søsteren Aase på snart to år. Dukkene var gaver fra faren, stuert Erling Anker Rønning. Dukken til venstre ble gitt i gave til Hvalfangstmuseet av Aase Rønning Kolstad i år. Foto: Hvalfangstmuseets arkiv.

Forrige artikkelDet angår også deg - demokrati og mennskerettigheter i Vestfold Neste artikkelHvalbåten "Southern Actor"
Vi trenger din hjelp!

Hei, vil du hjelpe oss til å få bedre hjemmesider? Vi trenger din tilbakemelding! Din identitet vil holdes skjult. Klikk her for å svare!