Fra badehotell til sosialistisk høyborg

Den 1. september 2013 kunne arbeiderbevegelsen i Sandefjord markere 100-års jubileum for innflytting i Folkets Hus.

Foto. Hovedoppslag 31.8.13 Folkets HusForsamlingshuset hadde vært planlagt i over ti år. I 1910 brukte Folkets Hus-komiteen hele kassabeholdningen på 2000 kroner til å kjøpe tomten hvor Hotell Atlantic ligger i dag. Byggingen av hotellet var allerede planlagt slik at arbeiderbevegelsen kunne selge tomten med god fortjeneste på et par tusen kroner. I januar 1913 ble det inngått kjøpekontrakt mellom Sandefjord Bad og De Samvirkende Fagforeninger om overtakelse av eiendommen Badehusgaten nr. 6 (senere omdøpt til Thor Dahlsgt.) med grunn og bygninger for en kjøpesum på 50 000 kroner.

Arbeiderbevegelsens spleiselag
Det måtte betales 10 000 kroner ved signering av kontrakten. Beløpet ble finansiert ved hjelp av fagforeningenes fond og lån fra Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (LO). Medlemmene bidro med midler fra basarer, tilstelninger og salg av «stikkekort». Fagforeningene og Arbeiderpartiet utstedte dessuten andeler i Folkets Hus. En Folkets Hus-veteran forteller at «det var vanlige arbeidsfolk som lånte opp på sine huser, som hadde huser fra før. Dem lånte på aksepter og dette her og kjøpte andeler i Folkets Hus.» Det var ingen som visste hvor store disse andelene var og de ble aldri innløst. De fleste andelskjøperne var aktive fagforeningsfolk og partimedlemmer. Det økonomiske driftsgrunnlaget for huset var basert på at foreningene skulle betale 10 øre pr. uke pr. medlem for husleie til møtene.

Man måtte ikke genere badegjestene
Eiendommen skulle overtas først 1. september, men man fikk tilgang til å bruke tre rom samt stuertskolens lokaler når denne var slutt. Videre kunne Arbeiderpartiet og fagforeningene disponere spisesalen til møter på kveldstid. Det var imidlertid lagt klausuler på eiendommen. Kjøperen måtte ikke bygge ut på sørsiden uten Sandefjord Bads samtykke. Huset måtte heller ikke benyttes til noe som kunne «genere Sandefjord Bad eller dets gjester – så som ved røk, larm, lukt eller andre ulemper.» På det første representantskapsmøte i Folkets Hus 20. september 1913 var Sandefjord og Sandeherreds arbeiderparti representert sammen med fagforeningene til jern og metallarbeiderne, bakersvennene, pølsemakerne, formerne, skreddersvennene, skotøyarbeiderne, snekkerne, murarbeiderne, trearbeiderne og malersvennene. Framnæs mek. Værksted (FMV) var den største arbeidsplassen i regionen og Framnæs og Sandefjord Jern- og Metallarbeiderforening (1901) den største fagforeningen.

Huset pusses opp
Det var nok å gjøre i huset fra første stund. Det måtte kjøpes inn nye ovner, innredes leilighet for vaktmester, trykkes lover for bruk av lokalene og legges inn telefon. Avholdssaken sto sterkt i arbeiderbevegelsen og Jern og Metalls representant Andor Andersen foreslo at offentlige ball og fester måtte forbys av hensyn til husets og bevegelsens renommé. Oskar Gustavsen, også han fra Jern og Metall, ble ansatt som husets første vaktmester og forretningsfører. Det ble besluttet å arrangere en stor juletrefest og basar for å skaffe penger i kassen. I årene framover ble det ofte utskrevet ekstrakontingent for å dekke utgifter til drift og vedlikehold, og i tillegg skaffet basarer, markeder og underholdningsarrangementer inntekter.

Arbeiderbevegelsen demonstrerer på torvet. Kravet var åtte timers arbeidsdag. Foto: Hvalfangstmuseets arkiv.

Arbeiderbevegelsen demonstrerer på torvet. Kravet var åtte timers arbeidsdag. Foto: Hvalfangstmuseets arkiv.

 

En arbeidergutt fra Grønli
Folkets Hus rekrutterte naturligvis flest folk fra arbeiderklassen. Eimar Green var en arbeidergutt fra Grønli som tidlig fikk tilknytning til Folkets Hus og tjente huset trofast i over 50 år. Han vokste opp i fattige kår. Da han var ti år gammel i 1918 begynte han å jobbe som visergutt hos en baker etter skoletid fra klokka to til stengetid. Arbeidsoppgaven var å gå ærend med drakjerre. Lønnen var 7 kroner og 50 øre i uka.
Kontakt med arbeiderbevegelsen fikk han først da han ble ansatt som visergutt i det nyopprettede Samvirkelaget i Folkets Hus i 1920. Han forteller at de samme folka som kjøpte og eide huset, stod bak Samvirkelaget. Vi måtte gjøre alt mulig forteller Green, «lute fisk, dra varer og hente varer på brygga og på jernbanen.»

Barnelaget «Rosa»
På Samvirkelaget kom han i kontakt med Arbeiderpartiet. Han forteller at partiets kvinneforening og arbeiderungdomslag tok initiativ til å starte et barnelag og «det var jo helt naturlig for oss å være med der.» Laget hadde møter i Folkets Hus´ store sal og vi fylte «salen med unger hver eneste søndag.» Barnelaget hadde over 100 medlemmer. «Vi gikk i førstemaitog med røde vimpler og ble kalt for Bolsjevik-toget…».
At arbeiderbevegelsen i Sandefjord var radikal og sosialistisk var det ingen tvil om.
Barnelaget fikk navnet «Rosa», etter Rosa Luxemburg, en kvinnelig revolusjonær kommunist og leder som ble skutt under spartakistopprøret i Berlin i 1919. Barna på Folkets Hus fikk opplæring i folkedans og folkeviseleik og opptrådte i Larvik og Tønsberg. Man fikk dessuten besøk av sosialistiske barnelag fra Oslo.

Til sjøs som 15-åringer
I likhet med mange andre Sandefjordsgutter var det bare en ting som sto i hodet på Eimar og det var å reise til sjøs så fort han fylte 15 år. Det ble først fraktfart og deretter hvalfangst i fire sesonger. Da gikk han i land for godt og begynte i lære som murer i Sandefjord. Han holdt fast ved Folkets Hus resten av livet. «Vi blei jo så forankra i Arbeiderbevegelsen vi, både kona og jeg da, at det var´ke noe som kunne gi det på båten.»

Forrige artikkelHvalbåten "Southern Actor" Neste artikkelAktieselskabet ”Haabet” – Sandefjords første hvalfangstselskap